I går var jeg med Jisa
Det var fint, nesten flere måneder siden sist
Det ble mye prat
Mye om mitt små-turbulente kjærlighetsliv
Jeg lurer på om eventyret er over
Nesten før det startet
Selvom jeg ikke vil det
I det ene øyeblikket liker jeg han så masse at det bobler på innsiden
Neste øyeblikket gjør han meg trist
Av grunner jeg egentlig ikke vet
Jeg skjønner han ikke
Han skjønner meg ikke
Jeg skjønner meg ikke jeg heller
Jisa sa at jeg må tenke på hvor mye han gjør meg glad
og hvor mye han gjør meg trist
Er det verdt det?
Det er jo egentlig det..
Tror jeg
Avogtil
Vi ble også enige om at det er noe jeg må tenke over
og ta en avgjørelse på
Men ikke tenke for mye
Hvor mye er for mye?
Jeg hater avgjørelser
Og jeg hater å angre på dem
Det er sikkert masse tegn jeg overser
Og noen jeg velger å overse
Hvorfor er det ingen fasit på sånn som dette?
Jeg liker fasit
Jeg liker ikke følelser
Det er alltid alt for mange av dem
Og de er som oftest motsigende
Jeg prøver så veldig å være voksen og moden og ikke legge for mye i ting
Det går visst ikke så bra
Og jeg prøver å bare la alt gå sin gang, la det flyte
Men jeg er så redd for at det ender med at jeg får vondt på innsiden

Jeg ville bare ha en blomstertegning..