Det er ikke noe fint å føle seg alene
når man er med gode venner
Det er ikke noe fint å føle seg
trist og glad på en gang

Det er så mye som foregår oppi hodet
Litt kjipe tanker
men mange gode også
De siste dagene har jeg hatt det veldig fint med
alle de fine vennene
Nyter lange sommerdager
Sånn egentlig
4-5 timers verandaprat med Jisa
Bilkjøring rundtomkring med Linn
Bading med Toril
Det er fint
Men ikveld ble jeg plutselig så alene
Alt ble litt uoverkommelig
Har så mange planer og mål
Som jeg ikke veit åssen jeg skal få til
Og det jeg hadde lyst til for en måned siden
er jeg ikke sikker på om jeg vil nå lenger

Jeg vil at alt skal forandre seg, vil ha noe nytt, har lyst til å dra
Men så er jeg likevel litt redd, og det virker så vanskelig alt sammen
Jeg tror jeg må innse at jeg er ikke en som bare kan slippe alt og dra
Til en hvis grad klarer jeg det jo, men ikke når jeg ikke veit når jeg kommer tilbake
Er så evig glad i alle her
De vennene jeg har her
I familien
Liker ikke å være så langt unna dem
For de får meg til å føle meg så bra
Er en så stor del av meg

Men så veit jeg jo at det hadde sikkert vært innmari gøy og flytte langt
Komme meg litt vekk herfra
For er veldig mye som ikke er noe bra for meg her
Kjipe relasjoner og følelser
Som kanskje hadde blitt bedre med litt avstand

Ah, hvorfor skal det være så vanskelig? Er det fordi jeg har for mange valg?
Fordi jeg er bortskjemt og ikke veit å sette pris på det jeg har?


Og forresten, Goodbye's the saddest word i'll ever hear...