Kveldsprat mellom fornuften og følelsene.

"Dagen har en rar følelse over seg. Som om jeg ikke er her, eller i den.
Jeg tar på veggen, på stolen, på kaffekoppen, bare for å føle at jeg er til.
Skyggene på veggen sier meg ingenting.
Jeg går gjennom den lange korridoren og lurer på hvor jeg er. Litt som i en
norsk ungdomsfilm fra 90-tallet. Eneste jeg mangler er conversene og skinnjakka.
Jeg åpner avisen og prøver å lese. Jeg åpner boka og prøver å lese.
Ingenting gir noe mening. Ikke i en deprimerende betydning, som at
livet ikke er verdt å leve. For det er desidert verdt det. Ordene bare sier meg ingenting, bokstavene bare er der. Litt som meg kanskje. Bare er her. Inni min egen lille boble.
Men det gjør meg egentlig ingenting. Det er rolig inne i boblen. Det er ikke noe
som kan skade meg her, og jeg trenger ikke forholde meg til noe.
Jeg tenker at en dag skal jeg reise. Ut fra boblen og ut fra landet. Ikke det at jeg ikke har gjort det før. Men det var mindre utfordrende enn jeg trodde. Jeg vil ha mere utfordringer. Jeg tar meg selv i å lure på om det er det som er livet, utfordringer. Å utfordre seg selv, gang på gang. Jeg vet ikke. Det vet man kanskje ikke før man er ferdig med det.
Akkurat nå lengter jeg etter høsten. Og den sorte fleecejakken. Og klemmene man kan synke inn i. Og latteren som kiler i magen. Og skjegget man så vidt får tak på. Og øynene som er så fine at man nesten ikke tør å se inn i dem.
Takk."

Hjemme fra hyttetur igjen
Bra hyttetur
Connie og meg
Og store mengder snop og mat
2 dager
med total avslappning
Eller, nesten jaffal
På vei opp fant vi ut at det var veldigveldig glatt
på skogsveien opp til hytta
Så etter å ha vært rundtomkring for å finne noe lurt som kunne
forvandle bilen min til en stødig firhjulstrekker ved ett knips
så ga vi opp og spente på oss sekker og bagger og gikk i stedet
Kombinasjonen joggesko og speilblank is er ikke bra
Når man da legger til veldig mørk skog og regn og mye å bære på
så blir det hele ganske underholdende
Men vi kom oss nå opp
Og da vi skulle ut å handle i går så kunne vi ake nesten hele veien ned til bilen igjen
Og det var morro!
Så det har vært en veldig fin tur
Mere fin enn vanskelig

Karma 0- Lillian 1

Avogtil sitter jeg å tenker på hvem jeg er
Og hvem jeg ville ha vært
Om jeg ikke var meg
Det riktige å komme fram til da er vel at jeg ikke vil være noen andre enn meg selv
Men det er jo ikke helt sant
Og jeg vil jaffal ikke være en løgner
Man baserer jo mye av selvbildet sitt på tilbakemeldinger fra folk rundt oss
Da er jeg en blanding mellom ekornet i Istid og sookie i Gilmore girls
Jeg vil heller være Lorelai
Og litt Nemi
Men ikke egentlig
Man vil jo bare være seg selv, sant?
Kanskje det da handler om å finne fram til den "seg selv" som man liker?
Kanskje jeg skal prøve å putte litt av Lorelai og Nemi inn i meg selv, men fortsatt være
meg selv?
Hvorfor Nemi og Lorelai lurer jeg fælt på..
Av alle folk.

Ting går mye opp og ned om dagen
Lite stødig kurve
Vårdepresjon?
Jeg liker ikke våren
I motsetning til alle andre
Det er vått og verken kaldt eller varmt
Conversene er for kalde
Vinterconversene er for varme
Men denne søndagen har vært fin
Bildetur på Bogstad
Litt romlemantisk
Jeg likte
Det var godt etter kjipelørdagen i går
Krangling og venting og lite å finne på
Da blir man grinete
Vårdepresjon.
Og hodet er mer fult av altogingenting
Men jeg tror det går lenger og lenger mellom bruduljene(?)
Og det tar jeg som ett godt tegn
Jeg sa jeg ikke gikk noe sted, at jeg fortsatt prøver
Og det skal jeg holde
Ord og slikt
De fleste dager er det ikke noe problem
Bare kos
Og fine ord
Som idag
Kommer ikke helt over hvor koselig det var
Plutselig er han alt det jeg vil ha
Men nok om det
I morgen skal jeg lufte puppen sammens storesøster
Dvs vi skal på cafe med bebis
Og jeg skal dingle puppen på utsiden så hun ikke
føler at det er så rart når hun må mate bebis
Solidarity sister!

Jeg har funnet noe som funker ganske bra mot vårdepresjonen
Mangosorbet med nesquik og gilmore girls på DVD
Tror jeg skal fortsette med den kuren nå.

Hun ga henne ett kyss på pannen
og rufset henne i håret
Hun hørte ofte fottrinnene hennes i gangen om natten
Rastløs og søvnløs
Hun visste hun kom til å savne
savne hele henne
det trøtte morratrynet, den avslappede holdningen til alt
Og latteren, smilet
Stundene de bare var
lo litt av noe på Tv
spilte gitar og sang kjære sanger
eller danset til musikk på radioen
Det var så mye
og hun visste at hun aldri kom til å miste det
eller miste henne
Trygghet


Hvor er du?
Jeg trenger deg..

I går var jeg med Jisa
Det var fint, nesten flere måneder siden sist
Det ble mye prat
Mye om mitt små-turbulente kjærlighetsliv
Jeg lurer på om eventyret er over
Nesten før det startet
Selvom jeg ikke vil det
I det ene øyeblikket liker jeg han så masse at det bobler på innsiden
Neste øyeblikket gjør han meg trist
Av grunner jeg egentlig ikke vet
Jeg skjønner han ikke
Han skjønner meg ikke
Jeg skjønner meg ikke jeg heller
Jisa sa at jeg må tenke på hvor mye han gjør meg glad
og hvor mye han gjør meg trist
Er det verdt det?
Det er jo egentlig det..
Tror jeg
Avogtil
Vi ble også enige om at det er noe jeg må tenke over
og ta en avgjørelse på
Men ikke tenke for mye
Hvor mye er for mye?
Jeg hater avgjørelser
Og jeg hater å angre på dem
Det er sikkert masse tegn jeg overser
Og noen jeg velger å overse
Hvorfor er det ingen fasit på sånn som dette?
Jeg liker fasit
Jeg liker ikke følelser
Det er alltid alt for mange av dem
Og de er som oftest motsigende
Jeg prøver så veldig å være voksen og moden og ikke legge for mye i ting
Det går visst ikke så bra
Og jeg prøver å bare la alt gå sin gang, la det flyte
Men jeg er så redd for at det ender med at jeg får vondt på innsiden

Jeg ville bare ha en blomstertegning..