Verden er ett rart sted
Fult av rarerare mennesker
Og jeg klarer alltid å rote meg borti de verste
Jeg lurer så fælt på hvorfor de rareste og sykeste
alltid klarer å bli tiltrukket av meg
Skulle ønske de holdt seg unna
Hvorfor kan jeg ikke bare finne en snill en, som er god mot meg,
eller bare gi faen?
For klarer meg helt fint uten
Klarer meg bedre alene enn med en som ikke er snill
Klarer meg best alene faktisk
Har bare noen svake øyeblikk, kan det virke som
Vetke
Alle bare forvirrer meg hele tiden
Vet ikke hvor jeg har noen av dem

Egentlig er ting vanskelige for tiden
Men har det bra likevel
Det er litt rart
Ingen grining, bare mye leing
Men, snart må jeg finne ut av ting
Finne ut av mine egne ting
Jobb, skole, bo
Alt det der
Og skal ikke la noe eller noen få ødelegge det.