Fine.









- Home is where the heart is

Jeg er en meget sentimental person
En tenker og en føler
Og det skal ikke så mye til før jeg mimrer og tenker på alt som har vært
Men idag slo det meg veldig
Jeg har forandret meg
Veldig mye faktisk
Mye rundt meg har forandret seg også
Jeg er veldig annerledes enn det mennesket jeg var for bare 2 år siden
Jeg har sikkert fått meg noen dumme uvaner på disse årene, og jeg har
gjort mye dumt, det er jeg smertelig klar over,
men den positive delen av det hele er likevel størst
Jaggu
Hvem hadde trodd at det kunne være slikt
Ikke jeg ihvertfall
Men jeg liker det
Jeg liker at man kan utvikle seg, jeg liker at ting ordner seg, jeg liker at man kan bli og gjøre hva man vil. Og ikke minst at ikke hele livet er som når man er 16, at det blir bedre liksom.
Liker tanken på at jeg har alt jeg trenger for at alt bare kan være bra
Vennene og familien og kjærsten. Han er min ullgenser, min julepynt og min trøndersodd
De er mine engler, solstråler og samtaleterapauter

Jeg trenger ikke kaste terning for 2009
Jeg har bestemt at det blir en 6'er

Den fantastiske familien

Jeg er så heldig
For jeg har verdens fineste familie
Og vi var på hytta i Hønefoss for ikke så lenge siden
Og selvom bildene ikke er så bra så er menneskene på dem det,
så jeg vil ha dem her på bloggen likevel Ü





Vinterkos i midten

Ny Tid. Min Tid?

Kameraet har hatt hvilestund en periode nå
Men det kom så vidt fram i jula
Og her er noen av resultatene:



Julepynten med minnene i.



Nytt syn på verden.




Skumleturen på isen.




Treet med det rare i.

Hvilken gang i tiden er dette,

og hvor hører jeg hjemme?

-Voodoobaby

Jeg har opplevd noe
Opplevd mye på en gang
faktisk

Jeg har nettopp vært 5 dager i USA
Jeg dro langt og lengre en langt for å være
med i min Grandma's begravelse
Det var en reise jeg hadde veldig lite lyst til å ta
men som jeg måtte
For min egen skyld mest tror jeg
Nå sitter jeg igjen med noe

I USA er det mange tradisjoner som er uvante
og forskjellige fra her i Norge
En av dem er åpen kiste
Jeg trodde ikke dette skulle være noe problem
Jeg har aldri syntes at død er ekkelt
Og hun var ikke ekkel
I mine øyne var hun ikke en gang død
Jeg sto der og stirret på min døde Grandma og ventet
på at hun skulle reise seg opp
At hun skulle le og smile og
klappe meg på skuldern å si at det bare var en dårlig spøk
Jeg kunne jo tilogmed se at hun pustet!

Det hele ble så uvirkelig
Jeg er vant til at når mennesker dør
så er de borte
Jeg ser dem aldri igjen
Men dagen etter da vi skulle kjøre henne
til gravplassen lå hun der fortsatt
akkurat som dagen før
Hun var jo ikke borte

Og jeg har fortsatt vanskelig for å tro at hun ikke lever
Selvom jeg så gravsteinen hennes
Selvom jeg la en lilje på kisten hennes
Selvom jeg har sett så mange sørgende mennesker
Og selvom jeg nå går med hennes smykker
Det går opp for meg litt og litt
Og det er litt vondt
Men jeg vet at hun ikke har det vondt lenger
Og da må det bare være greit



Selvom jeg ikke er den som roper høyest i kjerka
så syns jeg at noe av det som har med Gud og slikt å gjøre kan være fint
Dette sto på små kort vi fikk på likvaken:

"God saw she was getting tired
and a cure was not to be;
So he put his arms around her
and whispered,"Come to me"
With tearful eyes we watched her fade away.
Although we loved her dearly,
we could not make her stay.
A golden heart stopped beating,
hard working hands to rest,
God broke our hearts to prove to us,
He only takes the best."


Sånn. Nå har jeg skrevet nok om død og triste ting.
The show must go on.

VinterLand.

Å våkne en morgen
titte ut av vinduet
For å se at verden har forandres seg helt
i løpet av de timene jeg har sovet

Priceless!

Forresten..

Noe av det fineste og mest rørende jeg har sett på en stund:

http://www.youtube.com/watch?v=Sr64NI33qUo&feature=related