Jeg har opplevd noe
Opplevd mye på en gang
faktisk

Jeg har nettopp vært 5 dager i USA
Jeg dro langt og lengre en langt for å være
med i min Grandma's begravelse
Det var en reise jeg hadde veldig lite lyst til å ta
men som jeg måtte
For min egen skyld mest tror jeg
Nå sitter jeg igjen med noe

I USA er det mange tradisjoner som er uvante
og forskjellige fra her i Norge
En av dem er åpen kiste
Jeg trodde ikke dette skulle være noe problem
Jeg har aldri syntes at død er ekkelt
Og hun var ikke ekkel
I mine øyne var hun ikke en gang død
Jeg sto der og stirret på min døde Grandma og ventet
på at hun skulle reise seg opp
At hun skulle le og smile og
klappe meg på skuldern å si at det bare var en dårlig spøk
Jeg kunne jo tilogmed se at hun pustet!

Det hele ble så uvirkelig
Jeg er vant til at når mennesker dør
så er de borte
Jeg ser dem aldri igjen
Men dagen etter da vi skulle kjøre henne
til gravplassen lå hun der fortsatt
akkurat som dagen før
Hun var jo ikke borte

Og jeg har fortsatt vanskelig for å tro at hun ikke lever
Selvom jeg så gravsteinen hennes
Selvom jeg la en lilje på kisten hennes
Selvom jeg har sett så mange sørgende mennesker
Og selvom jeg nå går med hennes smykker
Det går opp for meg litt og litt
Og det er litt vondt
Men jeg vet at hun ikke har det vondt lenger
Og da må det bare være greit



Selvom jeg ikke er den som roper høyest i kjerka
så syns jeg at noe av det som har med Gud og slikt å gjøre kan være fint
Dette sto på små kort vi fikk på likvaken:

"God saw she was getting tired
and a cure was not to be;
So he put his arms around her
and whispered,"Come to me"
With tearful eyes we watched her fade away.
Although we loved her dearly,
we could not make her stay.
A golden heart stopped beating,
hard working hands to rest,
God broke our hearts to prove to us,
He only takes the best."


Sånn. Nå har jeg skrevet nok om død og triste ting.
The show must go on.